Bygger på forskning fra Svetlana Masgutova Method og
THE INSTITUTE FOR
NEURO - PHYSOLOGICAL
PSYCHOLOGY (INPP)
Kommer til syne: Fra 5. uke i svangerskapet
Blir passiv: Før fødselen (ca. 32. uke), men kan aktiveres hele livet
Beskrivelse
Dette er den første fryktreaksjonen vi utvikler (5. uke i livmoren). Fosteret trekker til seg armer og bein og inntar det vi kaller fosterstilling. Funksjoner som pust, puls og blodtrykk går ned. Reaksjonen trigges av et sensorisk signal f.eks. fra noe man ser, en lyd, en berøring, en smak eller en lukt og brå endring av balansen.
Betydning
Frykt-/paralyserefleksen skal beskytte fosteret og moren. Refleksen blir aktivert av ubehagelige situasjoner. Stress og utrygghet som mor opplever, vil overføres til fosteret. Det mor føler, føler fosteret.
I en stressende situasjon er det fra naturens side viktig at fosteret ikke belaster morens system mer enn nødvendig. Derfor ligger fosteret stille og pust og puls senkes. Sjokk og andre traumatiske opplevelser merkes hos fosteret.
Mye av energien kommer ikke fram til pannelappen, taleorganene og stemmebåndene. Det blir vanskeligere å puste, og å uttrykke seg godt. Denne refleksen stimuleres av det parasymatiske nervesystemet og styres fra ryggmargen.
Ved fødselen skal Mororefleksen overta for Frykt-/paralyserefleksen, og da er valget: «flykt eller kjemp». Paralyserefleksen kan aktiveres dersom vi utsettes for traumatiske opplevelser senere i livet. Vi ser den samme mekanismen i hele dyreriket.
En aktiv FRP kan gi frykt og engstelse og bli veldig begrensende for livsutfoldelsen.
Dersom FPR fortsetter å være aktiv etter fødselen, kan det føre til tydelige adferdsmessige og sensoriske problemer, og dessuten lærevansker. Disse reaksjonene formidles av ryggraden.
FPR og Moro-refleksen
Dersom Moro-refleksen fortsetter å være aktiv, vil FPR også ofte være aktiv. Symptomene vi ser, kan derfor være en blanding av FPR-symptomer og Moro-symptomer.
Mulige langtidseffekter av en fortsatt aktiv FPR