Hoderettingsrefleksene

Hoderettingsreflekser (posturale reflekser) viser seg etter fødselen. De fleste av dem blir utviklet i løpet av det første leveåret, mens noe ikke er ferdige før barnet er ca. 3 og et halvt år.

Holdningsrefleksene skal gi oss kontroll over kroppsholdningen vår når vi beveger oss og endrer stilling. De hjelper oss å holde balansen. Det betyr at de fleste av disse refleksene styres av midthjernen (unntagen en), og viser at nervesystemet har modnet.

Overgangen fra primitive reflekser til holdningsreflekser foregår gradvis, og de overlapper til dels.

Holdningsreflekser skal vi ha hele livet, men de kan bli svakere slik at de primitive refleksene kommer tilbake. Holdningsrefleksene gir underbevisst kroppskontroll, balanse og koordinasjon. Da bruker vi ikke tid på å tenke på hva som er lurt for f.eks. å kunne beholde balansen.

Stabiliseringsreflekser (Righting Reflexes)

Den stabiliserende nakkerefleksen er en rotasjon i kroppen i den retningen som hodet snus til når babyen ligger på ryggen, eller at babyen løfter hoften og lar resten av kroppen rulle over. Hele kroppen følger etter som en tømmerstokk (log roll).

Hoderettingsrefleksene

Når vi blir født, må vi hele tiden forholde oss til gravitasjonen. Inne i magen var forholdene annerledes. Gravitasjonen påvirker hele tiden muskler, ledd og balansen vår. Hoderettingsrefleksene skal koordinere signaler fra kroppsholdningen, det balansen og øyemotorikken. Hvis hodet ikke klarer å kompensere for endringene i forhold til hvordan vi beveger kroppen, vil det vi ser ikke avspeile virkeligheten. Det blir ikke samsvar mellom de bevegelsene vi ønsker å utføre og det vi faktisk gjør. Disse refleksene arbeider som et team for å passe på hodet stilling som svar på endringen i kroppsholdningen.