Hva er primitive reflekser?

Alle har reflekser

Har du noen gang lagt fingeren din inn i hånden til en nyfødt baby? Da griper babyen rundt fingeren din og holder godt fast. Det er griperefleksen! Griperefleksen er en primitiv refleks, som skal bli passiv. Vi har også holdningsreflekser, som skal forbli aktive. 

Alle blir født med et refleksivt bevegelsesmønster. Refleksene lærer barna å åle, krabbe, gå og løpe. Etter hvert tar høyere sentre i hjernen mer over og gir oss større kontroll. Med øvelse kan vi både gjøre bevegelser automatisk og viljemessig, og kan utføre flere handlinger samtidig. Først da kan de benytte seg av hele sitt potensiale og kan lære mer.

Hva er en refleks?

En refleks er en automatisk reaksjon på en stimulering. Refleksene kan bli aktivert av alle sansene som lys, lyd, berøring, lukt, smak, balansesansen og ledd- og muskelsansen. Reaksjonen er alltid den samme på den samme stimuleringen.

Hvilke oppgaver har refleksene?

Babyene har med seg et slikt automatisk, ikke-viljesstyrt program for de primitive refleksene fra de ligger i magen til de er ca. 1 år. 

Refleksene skal hjelpe barnet i utviklingen. De hjelper også til i fødselsprosessen. Babyen må finne føde, og da hjelper søke- og sugerefleksen babyen. Andre reflekser utvikler balanse, koordinasjon og oppmerksomhet. 

Holdningsrefleksene

Holdningsrefleksene tar det litt lengre tid å utvikle, til ca. 1.5 års alder. Holdningsrefleksene er først og fremst opptatt med hodekontroll i forhold til hvordan resten av kroppens stilling (den blir påvirket at tyngdekraften). Da kan øynene se bildet i korrekt vinkel fordi hodet alltid skal holde seg perpendikulært, dvs. vinkelrett på underlaget. I motsatt fall blir det bildet øynene ser, forvirrende, og kan gi lese- og skriveproblemer, klossethet og balanseproblemer.

Hjernen blir «moden»

Barnets normale utvikling gjør at vi etter hvert klarer å utføre vanskeligere oppgaver, tenke og vurdere. Når refleksprogrammet går som det skal, lærer barnet bl.a. muskelkontroll og sosiale ferdigheter. På skolen krever vi av barna at de kan sitte stille, lese, skrive og konsentrere seg. Lesing, skriving og matematikk er kompliserte oppgaver! Refleksene skal hjelpe barnet til å kunne bruke kroppen og hjernen mest mulig

effektivt og ubesværet.

Automatisk eller viljestyrt

Når babyen ligger i magen, kan babyen ikke selv bestemme hvordan den skal bevege seg. Men babyens bevegelser blir styrt av hjernestammen og hjelper babyen gjennom fosterutviklingen og fødselen, og hjelp til å overleve den første tiden etter fødselen. Etter hvert har barnet lært bevegelsene, og høyere sentre i hjernen overtar. Barnet trenger ikke lenger de aktive refleksene. 

Bevegelser

Reflekser fører til bevegelser. Bevegelse er nøkkelen til god utvikling både av kroppen og hjernen. Bevegelse bygger nervebaner, og sørger for at nervebanene blir isolert med myelin (et fettstoff). Dette er viktig for at nervesignalene raskest mulig skal gå dit det er meningen at de skal gå.

Når babyen blir født, møter den tyngdekraften på en helt ny måte, og må utvikle muskeltonus for å stå imot. Muskler trengs for å kunne sitte, gå og løpe. God balanse trengs også. 

Det er så viktig at babyer ligger på gulvet, både på magen og ryggen, særlig på magen, men naturligvis under oppsyn! Foreldre er nok for engstelige fordi de vet at krybbedød er forbundet med at babyer sover på magen. På gulvet får de mulighet til å styrke nakkemusklene, og trene både nærsynet og langsynet, oppdage verden rundt seg, snu seg fra mage til rygg og omvendt, og få stimuli fra omgivelsene.

Når de primitive refleksene er blitt passive, vil den stimuleringen som opprinnelig utløste refleksen, ikke lenger gjøre det. Refleksen er ikke lenger en refleks, men bevegelsene er gått fra å være automatiske til å bli både viljestyrte og automatiserte. Det ville være slitsomt om vi hele tiden skulle vurdere hvordan vi skal gjøre alle bevegelsene våre. F.eks. lærer vi en dans eller å føre en bil ved å øve. Til slutt går det ganske av seg selv, men vi kan når som helst bestemme oss for å gjøre endringer. Holdningsrefleksene utvikler balansen, koordinasjon, synet og hørselen.

Repetisjon

Nøkkelen til en normal og fin utvikling hos barnet er at refleksmønsteret hos babyen blir repetert ofte nok til at kroppen har lært bevegelsen, og deretter blir refleksen passiv. Det viktig at barnet går gjennom alle refleksene i riktig rekkefølge. De fleste reflekser løper delvis parallelt.

Når den primitive refleksen har gjort sin oppgave, blir den ikke lenger utløst av den stimuleringen som trigget den tidligere. Samtidig ligger de tilgjengelige, og kan aktiveres ved traumatiske opplevelser eller sykdom.

De primitive refleksene, sammen med holdningsrefleksene, er basis for barnets utvikling.

Forsinket utvikling

Aktive reflekser som skulle ha blitt passive eller ikke er blitt utviklet på et bestemt alderstrinn, kan forstyrre, skape lærevansker, atferdsvansker og uhensiktsmessige bevegelser, f.eks. klossethet eller uro. Forsinket utvikling skyldes at hjernen ikke har fått tilstrekkelig informasjon fra sansene og de bevegelsene som de refleksene fører til. Dersom hjernens høyere sentre ikke er koblet inn, vil barnet ikke kunne styre bevegelsesmønster sitt uten å bruke mye energi på å kontrollere kroppen (f.eks. sitte stille). Det blir slitsomt å konsentrere seg og lære nye ting. 

Nervesignalene kan bli blokkert på vei opp til storhjernen, særlig til pannelappen (prefrontal cortex), der vi kan vurdere situasjonen. Vi kan si at hver gang en muskel beveger seg, blir det sendt signaler til hjernen, og signalene hjelper hjernen til å utvikle seg. Derfor ser man at det er svært viktig at barn beveger seg, leker og bruker kroppen. Psykolog og forsker Sally Goddard (Blythe) hevder at barn lære best ved å bruke kroppen fram til de er ca. 7 år, og at den høyre hjernehalvdelen er spesielt flink til å lære ved hjelp av musikk, rytme og bevegelse fram til ca. 7-årsalder (Goddard 2005:103).

Et umodent nervesystem forsinker barnets utvikling. Denne forsinkelsen i barnets nervesystem vil føre til at bevegelsene blir ukontrollerte, klossete og ikke hensiktsmessige. Balansen kan bli dårlig, og sanseoppfatningen feil. Vi tror barnet sanser det samme som vi gjør, men det er ikke alltid tilfellet. Men også læreevnen og atferden kan bil negativt påvirket. Sally Goddard Blythe i INPP kaller det nevromotorisk umodenhet (Neuro-Motor Immaturity). Avvik fra refleksutviklingen forteller oss hvilke reflekser vi skal arbeide med. Testene kan brukes til å sjekke nevrologiske tilstander som cerebral parese eller hjerneskade. 

Hvorfor går det ikke alltid greit?

Stress i svangerskapet, for lite mulighet til å bevege seg, vanskelige fødsler eller keisersnitt, traumer, toksiner eller arvelige faktorer kan forstyrre refleksutviklingen. Miljøet de første leveårene har mye å si. Noen ganger vet man ikke hva det skyldes.

Når de primitive refleksene fortsette å være aktive, fortsetter nervesystemet automatisk å reagere på en måte som ikke lenger er hensiktsmessig. Holdningsreflekser som ikke er godt utviklet, gir problemer med balansen, muskeltonus og kroppsholdningen, og kan overlate for mye til hjernebarken, som kan bli «sliten». Refleksene arbeider sammen og er avhengige av hverandre. De legger grunnlaget for utvikling, læring og atferd. 

Hvor i hjernen kontrolleres refleksene?

Refleksene styres av det sentrale nervesystemet. De fleste av de primitive refleksene blir formidlet av hjernestammen, noen av midthjernen og hjernebarken. Bevegelsene som refleksene får babyen til å gjøre, bygger babyens nervenett i hjernen, og sørger for at det blir isolert (myelinisert). Myelin består for det meste av fett. Myelinisering er absolutt nødvendig for at nervesignalene skal gå dit de skal. Multippel sklerose (MS) er en sykdom der myelinet blir brutt ned. 

Refleksene utvikler både kroppen og hjernen. De utvikler muskeltonus, sanseapparatet, læring, atferd og vurdering. Refleksene henger sammen på den måten at de påvirker hverandre, den ene refleksen avløser den neste, og den forrige skaper betingelse for refleksen som skal følge etter. De utvikler seg også delvis parallelt.

Testing

Testing av refleksene viser graden av modenhet i det sentrale nervesystemet. Det er fordi refleksene har sine tidspunkt å utvikles på eller bli passive på. Avvik fra denne forventede utviklingen forteller oss hva vi bør jobbe med og hvordan for å oppnå modningen i sentralnervesystemet.

Hvem kan få hjelp?

Vi kan teste barn fra ca. 6-7 års alder. Ikke bare barn, men ungdom og unge voksne kan også ha reflekser som hindrer dem i gjøremål som å svømme effektivt eller ha god balanse, lese- og skrivevansker, matteforståelse eller fobier. Konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer, klossethet, sinneutbrudd, uro, selektiv mutisme o.a. kan oppstå. Også personer med høyt stressnivå og posttraumatisk stress har hatt hjelp av metoden.

Tiltak

Den gode nyheten er at vi kan gi barnets hjerne en ny sjanse. Det gjør vi ved å gi tilpassede øvelser slik at refleksutviklingen blir fullført. Vi sender ut et grundig spørreskjema for å kartlegge vanskene. Vi sjekker refleksene, balansen og koordinasjonen.

For å hjelpe med refleksmønstrene, gir vi personlig tilpassede øvelser som skal gjøres hjemme i ca. 10 minutter hver dag. Så vil vi ses igjen ca. en gang i måneden for å se hva som har skjedd og eventuelt justere hjemmeprogrammet.

Ved første besøk setter vi av 2 timer. Oppfølgingsbesøk ca. 1 time.

Vi tilbyr også lyttetrening og lysstimulering hvis vi ser at det auditive eller det visuelle systemet kan forbedres.

Teorier og resultater

Mitt arbeid med reflekser bygger mest på teorier og forskning fra psykiater Harald Blomberg, psykolog Svetlana Masgutova og psykologene Peter Blythe og Sally Goddard Blythe. Forskning på disse metodene viser gode resultater for mange.

Kurs
Vi setter opp kurs og foredrag for interesserte – lærere, barnehagelærere, foreldre, terapeuter og andre interesserte.

Skjermbruk

Bør vi være rede for barns skjermbruk?

Det er mye bra å lære fra telefon og nettbrett. Men barna sitter stille og erfaringene kommer ikke fra den virkelige verden. Skjermen stimulerer stort sett bare syn og hørsel, ikke de andre sansene. Barna trenger å bruke hele kroppen og alle sansene sine for å gi hjernen best mulig utviklingsmuligheter. Forskeren Audrey van der Meer ved NU Lab, NTNU i Trondheim, mener at barn under 3-4 år har lite å gjøre foran en skjerm.

Hva med de voksnes skjermbruk mens de er sammen med barna?

Se gjerne episoden fra Schrödingers katt på NRK Teknologien som forandrer oss – 3. Er det håp for hjernen? (Sesong 1) – NRK TV

Skrive for hånd eller på datamaskin?

Forskning fra NTNU viser at man lærer bedre ved å skrive for hånd fordi da må man selv bearbeide stoffet og ikke bare gjengi nøyaktig det læreren eller foreleseren sier. Flere områder i hjernen aktiveres når man skriver for hånd. Man bruker flere sanser og større bevegelser.

Kosten 

Ny forskning viser at det vi spiser kan påvirke konsentrasjon og mental helse. Særlig har forskning på tarmfloraen vist en sammenheng. Allergier, intoleranser og næringsmangel kan også virke negativt. Tilskudd av omega 3 fettsyrer og noen vitaminer har også vist seg å være bra for mange.

Ta ev. kontakt med lege, ernæringsterapeut eller andre fagpersoner.